Hysterianklager og mangel på handling
«Vi må kvitte oss med hysteriet og panikken,» sa den honduranske presidenten, Juan Orlando Hernández, da han avsluttet en pressekonferanse onsdag 11.mars. Han kunne bekrefte at to honduranere var blitt smittet av koronaviruset.
Samme dag fordømte sjefen for det medisinske universitetet, Suyapa Figueroa, mangelen på handling og på levering av viktige forsyninger til helsesentrene i landet. Hun uttalte at: «Vi ser et godt bevæpnet politi, men en maske som kan koste staten ti Lempira er ikke tilgjengelig for personell.»
Privatiseringslov?
To dager senere møttes Nasjonalkongressen for å vedta en øyeblikkelig beredskapsplan. Presidentens sekretær la fram et forslag om en «Spesiell lov om økonomisk akselerasjon og sosial beskyttelse.» Loven innebærer at 420 millioner dollar skal brukes til å bygge nye, mobile sykehusnettverk, ansette medisinsk personell og kjøpe varer og tjenester. Sykehusene skal stå klare om seks til tolv måneder, med hjelp av midler fra Den interamerikanske utviklingsbanken IDB, og det honduranske pensjonsfondet IHSS.
Spørsmålet blir dermed hvorvidt dette en form for akutt tiltak, eller om spesialloven kun åpner for en ny akutt privatiseringsmodell.
Opposisjonen i Honduras gikk raskt ut og kritiserte lovforslaget. Nestleder i partiet LIBRE, Yavhé Sabillón, uttalte at nødplanen i all hovedsak søker å privatisere den honduranske helsesektoren. Doris Gutiérrez, folkevalgt i partiet PINU, kaller loven «en blank sjekk» som kan brukes til å lovstridig foreta kjøp og inngå kontrakter uten anbud. På grunn av den pressede nødsituasjonen godkjente nasjonalkongressen likevel loven. Sjefen for det medisinske universitetet ble ikke hørt.
«Lov om tyveriakselerasjon, privatisering av plyndring. Dette er mer alvorlig enn koronaviruset», skrev Figueroa på sin egen twitter-profil. Bare uken før skrev hun at den sanne epidemien som folket må frykte er korrupsjonen, og mangelen på garantier for folkets rettigheter som leder til tvungen migrasjon.
Nedprioritert helsevesen
I løpet av de siste ti årene har pengeoverføringer til militæret i Honduras mer enn doblet seg. I 2016 økte overføringene til militæret med 38 prosent.Til sammenlikning økte overføringene til helse med bare 15 prosent.
For ett år siden foregikk en massiv mobilisering blant leger, sykepleiere og lærere som streiket, demonstrerte og satt opp veiblokader over hele landet. Protestene begynte på grunn av et lovforslag om omstrukturering av utdanning og helsevesenet, og befolkningen fryktet for ytterligere privatisering av helse- og skolevesenet.
Til nå 19.03.20 er det rapportert om at åtte personer er smittet med koronavirus i Honduras. Nettavisen Criterio meldte at de to personene som i forrige uke var registrert smittet, aldri ble fulgt opp ved ankomst til hjemlandet. Kun seks personer har i oppgave å oppdage mistenkte tilfeller av koronaviruset på flyplassen i hovedstaden, ifølge avisen El Heraldo.